
Edvard Grieg Kor skapte en utenomjordisk opplevelse” skriver Maja Skanding i BT.
“Edvard Gireg Kor s.
De fikk gjenklangen i Domkirken til å høres lenger ut enn den er.
Edvard Grieg Kor skapte en utenomjordisk opplevelse.
TID – a cappella kormusikk fra det 20. århundre
Hvem: Edvard Grieg Kor / Ed Gardner, dirigent
Hva: Vokalverk av Michael Tippett, William Walton, Imogen Holst, Kenneth Leighton, Anton Webern, Arnold Schönberg, Alfred Schnittke og György Ligeti
Hvor: Domkirken
Når: Fredag 20. desember

Den populære dirigenten Ed Gardner er ikke bare eks-sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester. I tre år har briten også hatt et samarbeid med Edvard Grieg Kor (EGK), Vestlandets fremste vokalensemble. De utgjør den helprofesjonelle delen av Edvard Grieg Kor-familien, som også består av flere kor for barn og unge.
EGK har en kjerne på åtte faste sangere, men henter ofte inn ekstra krefter til konserter. Denne fredagskvelden talte de 19 profesjonelle sangere i en julekonsert som ikke egentlig var en julekonsert, men som til slutt ble det litt likevel.
I mylderet av konserttilbud på denne tiden av året hadde en kanskje ikke forventet at en a cappella-opptreden med relativt ukjent og delvis atonal kormusikk fra 1900-tallet ville være en publikumsmagnet. Oppmøtet i Domkirken var det imidlertid ikke noe å si på. I publikum var det mange yrkesmusikere å se – kanskje trengte de et pusterom fra sine egne julekonserter?
Repertoaret var mildt sagt ambisiøst. Gardner avslørte at verken han eller sangerne hadde hørt noen av verkene på kveldens program tidligere. De innledet med et knippe religiøse sanger av britiske komponister fra tidlig 1900-tall.
Hvor godt sangerne plasserer felles s- og t-lyder, er en åpenbar test for ethvert kor. Hos Edvard Grieg Kor er det ofte de luftige, engelske k-lydene som imponerer mest. Ord som «Christ» og «Queen» ga så mye gjenklang at de danset mellom veggene i Domkirkens skip. Og selvfølgelig behersket koret også å synge på tysk, hebraisk og russisk.
Jeg må innrømme at jeg iblant synes a cappella-ensembler kan være litt irriterende. Det blir ofte for perfekt, klinisk og «brifete»: Se hvordan vi «nailet» dette vanskelige partiet her! Hør hvor mye lyd vi kan lage med bare stemmen, da!
Men når et ensemble synger i den ligaen EGK gjør, er det så mye forskjellig å lytte til i stemmene, så mange fasetter og så finstemt balanse i uttrykket, at det blir en helt egen opplevelse. EGK kan skape mer interessant frasering på ett eneste utpust enn andre kor gjør på en hel konsert.
Programmet var ment som en reise i 1900-tallets kormusikk, og var godt og gjennomtenkt bygget opp. Etter oppvarmingen med de britiske verkene var det på tide med repertoar som krever litt mer av lytteren. Gardner er en god «mellomprater» og ga akkurat passelige doser med fakta om verkene innimellom til å gjøre dem mer tilgjengelige for publikum, uten at det ble for akademisk. Blant annet ga han den mest lettfattelige forklaringen av begrepet tolvtone-teknikk jeg har hørt.
Arnold Schönberg var tolvtonemusikkens far. Salmen på kveldens program var det siste han noensinne skrev, og gjorde sterkt inntrykk. I verket utforsket han sin jødiske opprinnelse, og lot seg inspirere av lovsangen i synagogen.
I disse ropende, såre partiene utforsket EGK også de mindre velklingende sidene ved menneskestemmen. En kunne høre Schönbergs sorg over å ha måttet gi avkall på tradisjonen han kom fra, idet han konverterte til katolisismen for å unngå forfølgelse i datidens Østerrike.
I Alfred Schnittkes «Three Sacred Hymns» viste sangerne hvor tett og tykt de kan veve stemmene sine sammen, og fikk på mesterlig vis gjenklangen i Domkirken til å høres lenger ut enn den egentlig er.
Men de sparte det beste til slutt: Ungarske György Ligetis «Drei Phantasien nach Friedrich Hölderlin», skrevet for 16 individuelle stemmer. Verket klinger som et atmosfærisk lappeteppe, og kan tidvis minne om musikken Ligeti skrev til Stanley Kubricks filmklassiker «2001: En romodyssé». Koret gjorde virkelig fremføringen til en utenomjordisk opplevelse.
I julen pleier en gjerne å tenke over året som er gått og sende takknemlige tanker hist og pist. Jeg kjenner på en enorm takknemlighet over at det tas initiativ til og satses på denne typen «smale» konserter i Bergen – og at det dessuten er så godt publikumsgrunnlag for det.
Og tenkte vi det ikke: Koret hadde et julete ekstranummer på lur – som selvfølgelig passet perfekt inn i helheten. Britiske Benjamin Brittens høytidelige «A Hymn to the Virgin» rundet av den siste konserten i samarbeidet mellom Gardner og Edvard Grieg Kor.
La oss håpe det blir mange gjestedirigentopptredener i fremtiden.
Av Maja Sievers Skanding – Musikkanmelder
FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
PUBLISERT:
PUBLISERT: 21. DESEMBER 2024 18:42
OPPDATERT: 21. DESEMBER 2024 18:59